Makrofotografering av insekter

Insekter – menneskets beste venn

Alle foto der ikke annet er nevnt: Per-Erik Skramstad © Webkommunikasjon.no

Bie på en allium.

 

Blomsterflue.

 

Insekter representerer den mest artsrike gruppen i dyreriket, med mer enn 80% av alle kjente dyrearter. De finnes i nesten alle naturmiljøer, unntatt i havet. Entomologi, læren om insekter, utforsker deres varierte roller i økosystemer, hvor de fungerer som predatorer, parasitter, og viktig næring for mange dyr. Insekter spiller også en avgjørende rolle for mennesker, både medisinsk og økonomisk. De fungerer som vektorer (smittespredere) for sykdommer, men også som viktige bidragsytere i landbruket gjennom pollinering og skadedyrbekjempelse.

 

Stor humleflue i hagen i Lørenskog.

 

Dessverre har insektpopulasjonene opplevd en dramatisk nedgang globalt, spesielt i Europa. Dette skyldes faktorer som habitatødeleggelse, sprøytemidler, fremmede arter, klimaendringer, og lysforurensning. Studier indikerer at mange insektarter ikke bare reduseres i antall, men også i mangfold, noe som truer økosystemenes stabilitet.

Evolusjonært sett har insektene en lang historie, som strekker seg minst 380 millioner år tilbake. De har utviklet unike tilpasninger som evnen til å fly, et hardt ytre skjelett, og rask reproduksjon. Disse egenskapene har gjort dem til en av de mest suksessrike dyregruppene på jorden. Nylige genetiske studier har antydet at insekter er nærmere beslektet med krepsdyr enn tidligere antatt, noe som har endret forståelsen av deres evolusjonære plassering.

Til tross for deres suksess og tilpasningsevne, står mange insektarter overfor alvorlige trusler. Bevaring av insektdiversiteten er avgjørende for å opprettholde sunne økosystemer, som i stor grad avhenger av disse små, men kritisk viktige organismene.

 

 

«Nå kan ingen se meg!» Følehorn på et insekt.

 

En slags flue (?) i intense nyanser av oransje. Mange arter i dyreriket bruker intense farger for å signalisere til andre at de er giftige og derfor ikke bør spises. Om det gjelder denne karen, vet jeg ikke.

 

Fluer er små, men utrolig interessante skapninger som spiller en viktig rolle i økosystemet. Som medlemmer av insektordenen tovinger har de kun ett par vinger, med det bakre paret utviklet til svingkøller for balanse. Det finnes rundt 120 fluefamilier, med 82 påvist i Norge, noe som viser deres tilpasningsdyktighet. Noen arter, som blomsterfluer, er nyttige pollinatorer, mens andre kan være skadelige og spre sykdommer. Fluer har en kort levetid og legger egg i råtnende organisk materiale. Med sine spesielle, svampeaktige munndelar kan de kun ta til seg flytende føde, og bruker enzymer i spyttet for å løse opp fast stoff. Det vet alle filmfrelste som har sett David Cronenbergs skrekkfilm The Fly (Fluen) med Jeff Goldblum og Geena Davis i hovedrollene. Den anbefales!

 

Fotografering av insekter

Finnes det noe vakrere enn maur, fluer, veps, humle, biller og sommerfugler? Det har gått litt i rykk og napp, men i perioder har jeg hatt det artig med å ta bilder av insekter. Til dette har jeg brukt et Nikon D750-kamerahus og et Nikkor 105mm 2.8 makroobjektiv. Enkelte ganger når jeg tilfeldigvis bare har hatt standardobjektivet 24-70mm tilgjengelig, har jeg brukt dette.

Det kan være vanskelig å komme nær nok, så valg av objektiv er viktig. Selv har jeg svært gode erfaringer med 105-milliteren til Nikon. Det gir meg høy forstørrelse og kort dybdeskarphet, noe som gjør at jeg kan fokusere på utvalgte detaljer. Jeg har ofte brukt en håndholdt blits med en billig minisoftboks foran for å spre lyset. Det er svært vanskelig å fotografere insekter og edderkopper uten blits.

Å fotografere insekter med makroobjektiv er virkelig utrolig spennende. Det åpner en helt ny og fantastisk verden. Det krever litt trening, men når du fotograferer med et makroobjektiv, kan du fange de minste detaljene som vanligvis er usynlige for det blotte øye – de flotte mønstrene på sommerfuglenes vinger, de fascinerende fasettene på insektenes øyne, hårene på bena til en flue og mye mer. Det åpenbarer seg en verden av vidunderlige detaljer, farger og former. Som jeg nevnte, kreves det litt trening før resultatet blir bra. Men selve læringsprosessen er et mål i seg selv. Og jeg må jo innrømme at det er tidkrevende.

Jeg liker å lete etter spennende kontraster mellom skarpe og uskarpe partier. Med 105mm-objektivet er det uendelige muligheter.

 

Bie på en purpursolhatt i hagen.

 

Bladlus (?) på rosebusken Lady of Shalott er ikke akkurat noe som skaper begeistring hos rosedyrkere.

 

Her er noen effektive måter du kan hjelpe insektene på:

Skap et insektvennlig habitat! Velg planter som er naturlige for ditt område, da disse ofte er bedre tilpasset de lokale insektene. Insektvennlige planter som blomstrer på forskjellige tider av året kan gi næring hele sesongen.

Anlegg blomsterenger! En blomstereng med ulike arter kan tiltrekke seg en rekke pollinatorer som bier, sommerfugler og biller. La deler av hagen være naturlig: La gresset gro og ikke fjern alt dødt plantemateriale. Dette gir skjulesteder og yngleområder for insekter.

Unngå sprøytemidler og ugressmidler! Mange av disse midlene er giftige for insekter. Bruk naturlige eller mekaniske metoder for skadedyrbekjempelse og ugresskontroll.

Unngå kunstgjødsel som kan skade jordens mikroorganismer og insekter. Bruk kompost eller andre organiske gjødselmidler.

Støtt biologisk mangfold! Bygg insekthoteller! Et insekthotell kan tilby ly og overvintringssteder for mange arter, spesielt i urbane områder hvor naturlige habitater er knappe.

Små dammer eller vannbad kan være livsviktige for insekter, særlig i tørre perioder.

Reduser lysforurensning ved å skru av unødvendig utendørs belysning: Kunstig belysning kan forstyrre insekters naturlige sykluser. Bruk bevegelsessensorer eller lavintensitetslamper om nødvendig.

 

 

Død tovinge på speil. Å legge insekter på speil kan gi spennende visuelle effekter.

 

Tovinge med herlige farger ved Losbyelva. Noe av det som er spennende med makrofotografering, er å oppdage alle detaljene man ikke ser mens man er ute i felten.

 

Engtege på en solsikke i hagen.

 

Engtege.

 

«Er dette en venn eller fiende?» vil mange hageeiere spørre seg selv.

 

En liten luring med glorete øyne.

Når insektene bare er noen få millimeter store, er det virkelig en utfordring å treffe riktige med fokuseringen. I stedet for å fokusere med kameraet (manuelt eller autofokus), har jeg oppdaget at det kan være like bra å stille inn fokus manuelt og deretter bevege kameraet ørlite frem og tilbake til man treffer fokus der man vil. Vær forberedt på å ta mange bilder for å ende opp med noen få gode.

 

Tovinge på et blad. Det er ikke mange sekundene man har på seg før den forsvinner.

 

Denne karen haddet sneket seg inn på kjøkkenet i november, lenge etter at den burde vært på de evige jaktmarker. Her er den fotografert i et glass som står på et speil.

 

Fotografering av insekter

Fotografering av insekter og edderkopper er gøy og utfordrende! Som så ofte ellers når det gjelder fotografering, kreves det tålmodighet og mye prøving og feiling. Er du tålmodig og har egnet utstyr, kan fotografering av insekter og edderkopper være utrolig givende. For noen år siden tok jeg en del bilder av insekter – svært mange dårlige og enkelte gode. Jeg er sikker på at du kan ta enda bedre bilder enn jeg har tatt hvis du jobber målrettet.

 

 

Knøttlite insekt, ukjent art. Kanskje en type flue?

 

Stor humleflue

Stor humleflue på en perleblomst.

 

Stor humleflue på en perleblomst.

 

Breitege

Nymfe av breitege på et blad tilhørende rosen som heter ‘Madame Boll’.

Familien breiteger (Pentatomidae) er en gruppe av nebbmunner. Breiteger i Nord-Europa er middelsstore til store (5–25 mm), brede og ofte kraftig bygde teger. De har alle fem følehornsledd. Framvingene er delvis membraner og mykere enn hos de fleste biller. Føttene har tre ledd. Breitegene er plantesugere. Ulike arter forekommer naturlig over det meste av Norge. Breitegene har en stinkkjertel på siden av kroppen. Når tegene er truet utsondrer de en vond lukt. Dette har blant annet mange bærplukkere fått merke. Lokalt kalles breiteger ofte for bærfis. (Kilde: Nibio.no)

 

Breitege på en purpursolhatt.

 

Teger er ikke biller. De tilhører underordenen Heteroptera og kjennetegnes av munndelene som danner en snabel, som de bruker til å suge næring fra planter, dyr eller andre insekter. Teger er utbredt i alle verdensdeler, men er mest mangfoldige i tropiske områder. De varierer i størrelse og livsstil, og noen arter lever i vann, mens andre er terrestriske.

 

Rumpa til en breitege i det den forsvinner vekk fra fotografen. Blomsten er fra en rose som kalles ‘Madama Boll’ (også kjent som ‘Comte de Chambord’).

 

 

Ymse

Død flue på en glassplate eller et speil.

 

Se flere bilder av fluer her!

Se bilder av veps her!

Tysk vindkraft dreper 1200 tonn insekter årlig: De døde insektene som klistrer seg til vindturbinene fører til store energitap. Dette ble utgangspunktet for en omfattende tysk studie.

 

Liljebille

Liljebille (Lilioceris lilii).

 

Se flere bilder av liljebiller (Lilioceris lilii) her

 

Insekt på Callaway-ball.

 

Maur

En maur undersøker en død humle.

 

Maur på kvae.

 

Sommerfugler

Sommerfugl i hagen vår på Lørenskog.

 

Larve (av sommerfugl?) med illevarslende gulfarge og mønster som varsler «Ikke spis meg!».

Veps

Veps på spionkamera (Mycro 3a aka Mycro III A).

Se bilder av fluer her!

Jeg er ganske sikker på at min far kjøpte spionkameraet i forbindelse med oppdrag som FN-soldat i Gaza (1958-59). Han var opptatt av foto og hadde 8 mm-kamera og filmet scener fra soldatlivet, som du kan se he et utdrag fra her:

 

 

I denne filmen sees blant andre: Per Warolin og Arne Thorbjørnsen. De to opptrådte ofte sammen under navnet Per & Arne. Det er også noen klipp som viser The Monn Keys, som underholdt for FN-soldatene i Gaza. Man gjenkjenner Arne Bendiksen og Sølvi Wang (28.35 osv).

 

Veps på verandaen.

Se bilder av veps her...

 

Flått (skogflått, Ixodes ricinus, skogbjørn, skaumann)

Oppsvulmet, blodfylt flått som ligger på ryggen på en seng av fyrstikker.

Flåtter lever omtrent to år, gjennomgår fire stadier (egg, larve, nymfe, voksen) der inntak av blod fra virveldyr er avgjørende for individets videreføring og til slutt formering. Det er i stadiene som larve og nymfe det bites mest. Størrelsen varierer fra én til over ti millimeter, avhengig av stadium og hvor mye blod den har sugd. (Kilde: Wikipedia)

 

Gå til toppen av siden

 

 

Flere motiver