Roser

Ghislaine de Feligonde

Alle foto der ikke annet er nevnt: Per-Erik Skramstad © Webkommunikasjon.no

 

‘Ghislaine de Féligonde’ er en remonterende moskusrose med blomster i delikate aprikos- og ferskengule toner, før de blekner mot nesten hvitt. Senere i sesongen kan blomstene få et rosa skjær. Den blomstrer i store klaser, har søtlig moskusduft og kan dyrkes både som stor buskrose og som klatrerose. Den er meget sunn og nesten tornefri. Det er en undervurdert rose, kanskje på grunn av den beskjedne størrelsen på blomstene (4–5 cm), men den kan fort bli din favoritt hvis du gir den gode kår i hagen.

The Royal Horticultural Society (Det kongelige britiske hageselskapet, forkortet RHS) – Storbritannias ledende hagebruksorganisasjon – klassifiserer ‘Ghislaine de Féligonde’ som en «hybrid musk rose», mens Damms store roseleksikon klassifiserer den som en multiflora-slyngrose.

 

‘Ghislaine de Féligonde’: Fargen på blomstene varierer fra delikat aprikosoransje til hvit, ja til og med over i rosa. Blomstringen skjer med store klaser (6–12 blomster).

 

Rosa ‘Ghislaine de Féligonde’ bærer navn etter Ghislaine de Féligonde (1914–1994). Hun var datter av grev Charles de Féligonde og Odette de Martel. Da roseforedleren Eugène Turbat introduserte rosen i Frankrike i 1916, var Ghislaine bare omkring to år gammel. Samme år fikk rosen en utmerkelse ved konkurransen i Bagatelle i Paris. Navnet har senere fått en mer romantisk og dramatisk forklaring i rosehistorien: Det har vært fortalt at rosen skulle være oppkalt etter en kvinne som under første verdenskrig reddet sin sårede ektemann fra området mellom frontlinjene, men denne fortellingen er ikke forenelig med de genealogiske opplysningene. Også familien har avvist redningshistorien som forklaring på navnet. Den mest sannsynlige forklaringen er derfor mer prosaisk, men bedre belagt: Ifølge familieopplysninger var det Jean Claude Nicolas Forestier, den gang direktør for Paris’ hager og en venn av familien, som foreslo den lille Ghislaine som «gudmor» for rosen. Rosenavnet viser altså til den lille piken Ghislaine i familien de Féligonde, i tråd med en navneskikk der roser ofte ble viet til en kjent person eller en person i foredlerens nettverk.

 

 

Klassifisering av rosenes blomster (blomsterfylde og antall kronblader)

(Oversikten er hentet fra en eldre utgave av Norsk Roseforenings Sortsliste for roser)

Forkortelse	Type blomst	Ant. kronblader
F1	Enkel	4-7
F2	Dobbel	8-12
F3	Halvfylt	13-20
F4	Lett fylt	30-39
F5	Tett fylt	Over 40
Revers	Baksiden av kronbladene

 

 

 

Ord og uttrykk

Deadhead: vissen blomst som du bør fjerne

Deadheading: fjerning (avkniping) av visne blomster (noe som stimulerer gjenblomstring på roser som er remonterende)

Greinbrann (eng. rose canker) er mest vanlig på rose og bringebær. Det skyldes sekksporesoppen Leptosphaeria coniothyrium med det ukjønna stadiet Coniothyrium fuckelii. Skuddene blir mørkfarga og barken kan sprekke opp. Bladene visner og de drepte skuddene blir sprø og knekker lett. Fruktlegemer er så vidt synlig som små svarte prikker i barken. Greinbrann er mest vanlig på rose og bringebær, men den har flere andre vertplanter. (Plantevernleksikonet)

Remonterende roser: roser som blomstrer i flere runder utover sommeren. Alle rosene i hagen vår er remonterende.

Revers Baksiden av kronbladene

RRD Rose rosette disease

 

Roser i hagen på Lørenskog • Rose de Rescht • Comte de Chambord • Darcey Bussell • Arabia • Lady of Shalott • Jacques Cartier • Louise Bugnet • Fancy Babylon Eyes • Tommelise (Sandefjordsrosen) • André Willems • Winchester Cathedral • Ferdinand Pichard • Stanwell Perpetual • Rose du Roi • Cardinal de Richelieu • Sykdommer og skadedyr på roser • Beskjæring av roser •

 

 

For de leselystne

→ Les om roser på Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo

→ Plantevernleksikonet

→ How to Grow Roses from Cuttings of Your Favorite Varieties in 10 Simple Steps

→ Norsk Roseforening

→ Les mer på Davidaustinroses.com

→ Roser – vekstkrav og planting (Planteportalen)

 

 

 

Flere motiver på Amatorfotografen.no