Edderkopp
En edderkopp nyter et bedre måltid (et saksedyr) på en hagestikle.
Fotografering av edderkopper er gøy og utfordrende! Som så ofte ellers når det gjelder fotografering, kreves det tålmodighet og mye prøving og feiling. Er du tålmodig og har egnet utstyr, kan fotografering av edderkopper være utrolig givende. For noen år siden tok jeg en del bilder av edderkopper – svært mange dårlige og enkelte gode. Jeg er sikker på at du kan ta enda bedre bilder enn jeg har tatt hvis du jobber målrettet.
Det kan være vanskelig å komme nær nok, så valg av objektiv er viktig. Selv har jeg bare brukt et 105 mm makroobjektiv (Nikon 105mm F2.8 AF-S IF-ED VR II Micro). Det gir meg høy forstørrelse og kort dybdeskarphet, noe som gjør at jeg kan fokusere på utvalgte detaljer.
Jeg har brukt en håndholdt blits med en billig minisoftboks foran for å spre lyset. Det er svært vanskelig å fotografere insekter og edderkopper uten blits.
Siden noen edderkopper er litt trege av seg (for eksempel kjelleredderkopper), så kan stativ i noen tilfeller være aktuelt. Det forutsetter at åstedet egner seg.
Araniella
En voksen hunn av Araniella med sitt bytte, sannsynligvis en tege, viklet inn i et nett av edderopptråder. Denne slekten kan ikke bestemmes ut fra bilder, ifølge en ekspert på et edderkoppforum. Disse må genitaliesjekkes for å komme frem til art. Mulige arter er A. cucurbitina, A. opisthographa, A. alpica eller A. proxima.
Slik fanger edderkoppen insekter og spiser dem
Innpakket mat tilhørende en Araniella-edderkopp.
For nettbyggende edderkopper, særlig hjulnettbyggere, gjelder følgende: Når et insekt treffer fangstnettet til en nettbyggende edderkopp, forplanter bevegelsene seg som vibrasjoner gjennom silketrådene. Edderkoppen registrerer vibrasjonene med sanseorganer på beina og lokaliserer byttet, ofte uten å være avhengig av godt syn. Vibrasjonssansen er ofte den primære sansen i denne situasjonen, men det betyr ikke at synet nødvendigvis er helt uten betydning. Når edderkoppen har registrert byttet, beveger den seg ofte raskt ut mot insektet før dette rekker å rive seg løs. Edderkoppen kan også nøle, trekke i nettet, vurdere vibrasjonene eller nærme seg forsiktig dersom byttet virker stort eller farlig.
Edderkoppen må deretter uskadeliggjøre byttet. Fremgangsmåten varierer med art, byttets størrelse og hvor farlig det er. Noen edderkopper biter først og sprøyter inn gift som immobiliserer (lammer) eller dreper insektet. Andre bruker såkalt attack-wrapping: De dekker først et kraftig eller potensielt farlig bytte med silke og biter det etter at bevegelsene er begrenset. Dette reduserer risikoen for å bli stukket, bitt eller skadet.
Edderkopper i familien Uloboridae mangler de vanlige giftkjertlene og kan i stedet bruke svært omfattende silkeinnpakking til å komprimere, skade og noen ganger drepe byttet fysisk.
Silken kommer ut gjennom spinnevortene bakerst på bakkroppen. Under innpakkingen trekker edderkoppen ut silketråder med bakbeina og legger dem over byttet i rask rekkefølge. Hos enkelte hjulspinnere roteres insektet mens det surres inn; hos andre beveger edderkoppen bakkroppen frem og tilbake og kaster brede bånd eller flak av silke over det. Resultatet er en tett pakke som hindrer bein og vinger i å bevege seg.
Det innpakkede byttet kan spises straks, flyttes til et annet sted i nettet eller henges opp og lagres til senere. Silken fungerer dermed både som fangstredskap, sikkerhetsanordning og emballasje.
Edderkopper spiser ikke byttet på samme måte som et dyr som tygger og svelger faste biter. De bruker en form for ekstraoral fordøyelse, altså at en vesentlig del av fordøyelsen skjer utenfor edderkoppens kropp. Edderkoppen punkterer, river eller knuser deler av byttets ytre skall med chelicerene – munnvedhengene som bærer giftklørne. Deretter føres fordøyelsesvæske fra fordøyelsessystemet ut over eller inn i byttet. Enzymene bryter ned proteiner, fett og annet bløtvev til en flytende eller grøtaktig masse. Denne væsken pumpes inn gjennom den egentlige munnen ved hjelp av svelget og den muskuløse sugemagen. Prosessen kan gjentas flere ganger: væske tilføres, vevet bearbeides, og det oppløste næringsinnholdet suges inn.
Noen arter lager bare små åpninger og etterlater et tilsynelatende nokså intakt, men uthult exoskjelett.
Mange edderkopper jakter uten fangstnett, og fangstsilke er heller ikke alltid klebrig; enkelte typer virker ved å hekte og vikle seg inn i byttet. Sammenlignende undersøkelser viser dessuten stor variasjon i både fangst- og innpakkingsatferd mellom edderkoppgrupper.
Kjelleredderkopp
Huleedderkopp / kjelleredderkopp. Denne vakre edderkoppen (Meta menardi) bor i en potetkjeller.
De fleste bildene av Meta menardi er tatt for noen år siden da jeg brukte Nikon D610, Nikon 105mm F2.8 AF-S IF-ED VR II Micro, Ekstern blits: SB700.
Å fotografere kjelleredderkopper er en takknemlig oppgave. De beveger seg nesten ikke, noe som gjør at man får god tid til å stille inn kameraet, finne gode vinkler og lysforhold. Jeg bruker alltid blits, noe som heldigvis ikke sjenerer edderkoppene.
Edderkopper spiser fluer. Se bilder av fluer her!
Kjelleredderkopp
Kjelleredderkopp (Meta menardi) også kalt stor kjelleredderkopp, grotteedderkopp eller huleedderkopp er en av edderkoppene i gruppen kjeveedderkopper (Tetragnathidae). Den er stor og er helt ufarlig for mennesker. (Wikipedia)
Takk til Magne Farlund (Edderkopper.net) for info!
Meta menardi (kjelleredderkopp / huleedderkopp)
Edderkopp i potetkjeller på Dokka. Nikon D610, Nikon 105mm F2.8 AF-S IF-ED VR II Micro, Ekstern blits: SB700
Edderkopper er leddyr (ikke insekter).
Her kan du se bilder av insekter...
Edderkopp fra Dokka i Nordre Land kommune i Oppland.
Nikon D610, Nikon 105mm F2.8 AF-S IF-ED VR II Micro, Ekstern blits: SB700
Kjelleredderkopp, grotteedderkopp eller huleedderkopp
Kjelleredderkopp (Meta menardi) også kalt stor kjelleredderkopp, grotteedderkopp eller huleedderkopp er en av edderkoppene i gruppen kjeveedderkopper (Tetragnathidae). Den er stor og er helt ufarlig for mennesker. (Wikipedia)
Takk til Magne Farlund (Edderkopper.net) for info!
Edderkopp i potetkjeller på Dokka.
Nikon D610, Nikon 105mm F2.8 AF-S IF-ED VR II Micro, Ekstern blits: SB700
Huleedderkopp / kjelleredderkopp (Meta menardi), som lever i en potetkjeller.
Nikon D610, Nikon 105mm F2.8 AF-S IF-ED VR II Micro, Ekstern blits: SB700
Nærbilder av kjelleredderkopp
Edderkopp i potetkjeller på Dokka.
Nikon D610, Nikon 105mm F2.8 AF-S IF-ED VR II Micro, Ekstern blits: SB700
Andre edderkopper
Edderkopp spinner sitt edderkoppnett.
Innpakket mat tilhørende en Araniella-edderkopp.
Edderkoppnett
Om høsten boltrer edderkoppene seg på rosebuskene i hagen. Dette bildet av et infløkt edderkoppnett på en rosebusk er tatt en tidlig morgen i september etter en fuktig natt.
Edderkoppnett på den lille øya Isola Bella ved Taormina på Sicilia.
Mobilbilde av en hvit edderkopp som glefset i seg en flue da jeg oppdaget den på rosen ‘Lady of Shalott’ i hagen.
Flått (skogflått, Ixodes ricinus, skogbjørn, skaumann)
Flått kan ved første øyekast ligne små insekter, men tilhører klassen edderkoppdyr og dermed nærmere beslektet med edderkopper og midd enn med biller, bier, humler og andre insekter. Voksne flått har åtte bein, mens insekter har seks. Bildeserien viser flåttens særpregede kroppsform og detaljer som ofte er vanskelige å oppdage med det blotte øye.
Oppsvulmet, blodfylt flått som ligger på ryggen på en seng av fyrstikker.
Flåtter lever omtrent to år, gjennomgår fire stadier (egg, larve, nymfe, voksen) der inntak av blod fra virveldyr er avgjørende for individets videreføring og til slutt formering. Det er i stadiene som larve og nymfe det bites mest. Størrelsen varierer fra én til over ti millimeter, avhengig av stadium og hvor mye blod den har sugd. (Kilde: Wikipedia)
Kilder
Eberhard, W. G., Barrantes, G., & Weng, J.-L. (2006). The mystery of how spiders extract food without masticating prey. Bulletin of the British Arachnological Society, 13(9), 372–376.
Det finnes to ulike husedderkopper i Norge, vanlig husedderkopp (Tegenaria domestica), og stor husedderkopp (T. atrica). Stor husedderkopp er klart den vanligste, basert på dyr sendt til analyse på Folkehelseinstituttet.