Amatørfotografens bilder fra London

London

London, et av mine favorittreisemål.
Foto: Per-Erik Skramstad © Amatorfotografen.no

 

 

En artig kar ved Covent Garden i London.
Foto: Per-Erik Skramstad © Amatorfotografen.no

 

 

To fine fruer fra Jamaica utenfor Buckingham Palace stilte villig opp for amatørfotografen.
Foto: Per-Erik Skramstad © Amatorfotografen.no

 

 

Foran de assyriske løvejaktrelieffene i British Museum.

 

 

Babylon, løve

Fargerike murstein med løvemotiv i Babylon, nå i British Museum.

 

De assyriske løvejaktrelieffene fra Asurbanipals palass er blant de viktigste og mest overveldende kunstverk i British Museum. Det er en utrolig detaljrikdom, en dynamikk i bevegelsene og en kraft i uttrykket som målbinder en. Utsmykningene er fra den assyriske kongen Asurbanipals (685 f.Kr.- ca. 627 f.Kr.) palass i Nineve (nå: Irak). Assurbanipal utvidet byen og gjorde den til midtpunktet i sitt rike. Sanherib lot bygge en 80 kilometer lang kanal, for å forsyne byen med vann, og bygget også en vanndemning. Inne i byen, som var omgitt av en dobbel mur med forsvarstårn, ble det bygd praktfulle palasser rikt smykket med relieffer. Det var for det meste relieffer med kamp-, jakt- eller kultscener. Den 10. august 612 f.Kr. ble Ninive, som da var Assyrias tredje og siste hovedstad (etter Assur og Nimrud) ødelagt av mederne og babylonerne.

 

 

British Museum - i deg sprenger historien som en soloppgang, en lengsel ved navnet sorg, en sorg ved navnet lengsel. (Etter Stein Mehrens dikt "British Museum", som er brukt i Arne Nordheims "Nedstigningen").

 

 

These Associations av Tino Seghal (Tate Modern, 24. juli – 28. oktober 2012)

På Tate Modern havnet jeg plutselig midt inni en levende installasjon, og det veide nesten opp for at rommet med Rotho-bilder var stengt, visstnok fordi en sprø person hadde fått det for seg å male på bildene eller noe slikt. Men installasjonen var en oppkvikkende opplevelse! En stor gruppe mennesker løp, gikk, stanset, noen satte seg ned, de gikk i en klynge, delte seg i grupper, beveget seg i åttetall, summet, messet, sang i det store inngangspartiet. Og plutselig gikk enkelte bort til besøkende og fortalte merkelige historier.

Jeg ble helt perpleks første gang det skjedde meg og var overbevist om at det var lommetyveri på gang. En ung kvinne kom bort til meg og begynte å fortelle en historie om hennes barndom. Jeg tenkte først at dette var en avledningsmanøver og at noen var i ferd med å snike seg innpå meg. Vanligvis er det ikke et tegn på sunn psykisk helse at en fremmed person du møter i det offentlige rom sånn uten videre stiller seg opp og forteller om seg selv uten noen innledning. Men det tok ikke mange sekundene før jeg skjønte at jeg var en del av installasjonen. Historien hun fortalte, gikk omtrent slik:

"Da jeg var liten, pleide jeg å leke i hagen. Jeg likte spesielt å klatre i det store treet. Faren min hjalp meg. Jeg var redd for kråkene. Min bestemor bodde i nærheten; hun var ganske gretten. Det er ikke akkurat slik at jeg ønsket henne død, men ... og nå anstrenger jeg meg for å tilpasse meg andre mennesker. Jeg vet ikke om det er bra. Jeg har ofte lurt på hvorfor jeg alltid vil behage andre. Jeg blir trist. Kanskje burde jeg bli flinkere til å sette grenser."

Og så forsvant hun inn i gruppen igjen. Det var utrolig spennende!

"Utstillingen" These Associations (24. juli – 28. oktober 2012) er laget av Tino Seghal.

 

 

Metavoyeurisme på Tate Modern.

 

 

Italian Gardens, Hyde Park.

 

Veien videre for de nysgjerrige

British Museum i London

Tate Modern